Hovedpersonen er en attraktiv og sympatisk ung mann, som har sjarmert seg til venner, gode karakterer - og kjærester. På gymnaset ble han kåret til "Den mest populære elev" og "Den som har størst sjanse til å drive det til noe". Og drive det til noe har den lovende studenten store planer om! Han er usedvanlig utspekulert og kalkulerende og "velger" sine kjærester med omhu. Kriteriet er at de må ha rike fedre. Penger er nemlig det eneste den unge mannen ikke har. Dorothy Kingship er i så måte perfekt, faren hennes er direktør i det lukrative foretaket Kingship Kobber. Utspekulert psykopat Men så blir Dorothy gravid. Den unge mannen vet at dette vil føre til at de to ikke vil se et øre av formuen til Dorothys svært moralske og konservative far. Han kan ikke lenger benytte seg av sjarm for å fullføre planene sine. Da tyr han til mord! Han klarer å arrangere Dorothys død slik at det ser ut som selvmord. Til og med et selvmordsbrev klarer han på sin utspekulerte måte å skaffe til veie. Planen om å få tilgang til Kingship-formuen gir han ikke opp. Tvert om, Dorothy har jo to andre søstre. Men det dukker etter hvert opp spørsmål. Hvorfor hadde for eksempel Dorothy på seg noe nytt, noe gammelt, noe lånt og noe blått da hun ble funnet etter det angivelige selvmordet? Det ene fører til det andre, og snart må han drepe på nytt for å skjule sannheten om det første mordet. Og han er typen som kan slippe unna med det. Men Ira Levin har noen meget spissfindige overraskelser på lager! Verdens beste krim? "Et kyss før døden" består av tre deler. Første del er fortalt fra morderens synsvinkel og det er ikke før i del to vi blir klar over at vi faktisk ikke vet hva den grådige og ambisiøse unge mannen heter. Dette er et av forfatterens snedige grep og inngår i en meget intrikat fortellerstruktur som byr på en rekke overraskelsesmomenter. Ira Levin tegner et usedvanlig innsiktsfullt portrett av en sjarmerende, men iskald mann med psykopatiske trekk. "Et kyss før døden" skapte sensasjon da den første gang ble utgitt i 1953, og 22-årige Ira Levin, som skrev det siste kapitlet i boken på sin 22-års dag, vant den prestisjefylte Edgar-prisen for sin debutroman. "Et kyss før døden" er filmatisert to ganger, både i 1956 og i 1991. Boken er trykket i utallige opplag verden over og regnes av mange som verdens beste kriminalroman.